Grammofonplate:

To grammofonplater vist ved siden av en CD-plate. Grammofonplatene er i standardformatene LP (langspillplate) og SP (singelplate) med en diameter på henholdsvis 30 cm (12") og 17 cm (7″). Grammofonplatene er støpt i svart vinyl og påført papiretikett, og ligger oppå hvert sitt plateomslag i papp.

En grammofonplate som ligger klar til avspilling på en elektrisk grammofon (platespiller). Plata ligger på en platetallerken og avleses ved hjelp av en pickup, en grammofonstift ytterst på en arm, som fanger opp ujevnhetene i rillene på plata og gjengir vibrasjonene som lyd ved hjelp av en forsterker og høyttaler. Plata på bildet er en tradisjonell LP-plate beregnet for en avspillingshastighet på 33 1/3 omdreininger i minuttet.

En grammofonplate, ofte bare kalt plate eller skive, er et analogt medium for gjengivelse av lyd på en grammofon (platespiller). En grammofonplate består av en tallerkenstor, sirkelrund skive der et lydopptak er gjengitt som inngraverte riller, det vil si som ett sammenhengende, spiralformet spor med ujevnheter som følger endringene i lydstyrken og -kvaliteten. Grammofonplater har lydspor på begge platesidene.

Grammofonplater blir avspilt på en platespiller. Der legges plata på en platetallerken og roteres i jevn hastighet mens en spiss grammofonstift på en arm fanger opp mønsteret i platesporet og gjengir vibrasjonene som lyd. Grammofonspillerne var opprinnelige reint mekaniske og hadde fjærmotor og lyddåse, men fikk seinere elektrisk motor og lydforsterkning ved hjelp av pickup, forsterker og høyttaler.

De første grammofonplatene ble laget av skjellakk, men ble siden støpt i plast, ofte svart vinyl (polyvinylklorid eller polystyren). Stereoplater kom første gang i 1958. Slike plater gjengir lyden forskjellig i to atskilte lydkanaler ved at hver sideflate i rillene er forskjellige. Grammofonplater gir en rik lydgjengivelse og har lang holdbarhet, men er sårbare for slitasje og skader.

CD-plater kom første gang i 1980, og har siden begynnelsen av 1990-tallet praktisk talt erstattet grammofonplater helt. Andre digitale lydformater, som mp3, har kommet til fra 1990-tallet.

Formater

Grammofonplater finnes i forskjellige formater med ulike størrelser og beregnet for ulike omdreiningshastigheter (ofte kalt omdreiningstall eller RPM). De første normalplatene hadde grovere riller beregnet for mekaniske platespillere og 78 omdreininger i minuttet, mens det fra ca. 1948 kom nye formater med smalere riller og omdreiningstall på 33 1/3 (langspillplater) og 45 (singelplater).

Det har også blitt utgitt plater i andre formater, og det finnes også plater som er formet spesielt. Dette dreier seg imidlertid først og fremst om spesialutgivelser.

Grammofonplate

Formater

Relaterte artiker